Trening Birkebeinerrittet og Styrkeprøven på rulle
Bruk vinteren på rulla til å bygge grunnlag og høyere FTP, og flytt treningen gradvis ut fra våren. Til Birkebeinerrittet (84 km terreng, ca. 1200–1300 høydemeter, 28. august 2027) er lange drag i sweet spot og terskel viktigst. Til Styrkeprøven (515 km, 18.–20. juni 2027) er det tid i sadelen, jevn tempofart og å øve på mat og drikke som teller mest.
I denne artikkelen (11)

Sykkelrulla er det beste verktøyet du har for å bygge form til Birkebeinerrittet og Styrkeprøven gjennom en norsk vinter. Men de to rittene krever ulik trening: Birken er kort og bratt i terreng, Styrkeprøven er lang og jevn på vei. Her får du en plan fra vinter til ritt, med konkrete nøkkeløkter for hvert ritt.
Artikkelen bygger videre på vår 12-ukers vinterplan på rulle. Har du ikke lest den, start der.
Hva krever Birkebeinerrittet og Styrkeprøven?
Birkebeinerrittet krever at du tåler mange lange stigninger i terreng, mens Styrkeprøven krever at du kan sykle jevnt i mange timer. Tabellen viser hovedtallene fra arrangørene.
| Birkebeinerrittet | Styrkeprøven Trondheim–Oslo | Lillehammer–Oslo | Eidsvoll–Oslo | |
|---|---|---|---|---|
| Distanse | 84 km | 515 km | 176 km | 55 km |
| Høydemeter | ca. 1200–1300 | 4 220 | 1 330 | 455 |
| Underlag | Sti og grusvei | Asfalt | Asfalt | Asfalt |
| Dato 2027 | Lørdag 28. august | 18.–20. juni | Samme helg | Samme helg |
| Start–mål | Rena – Lillehammer | Trondheim – Oslo | Lillehammer – Oslo | Eidsvoll – Oslo |
| Viktigst å trene | Terskel, lange klatringer, teknikk | Tid i sadelen, tempo, ernæring | Langturer, tempo | Grunnform |
Tallene for Lillehammer–Oslo og Eidsvoll–Oslo er fra 2026-utgaven. Trondheim–Oslo ble ikke arrangert i 2026, fordi tillatelsen fra Statens vegvesen kom for sent. Arrangøren venter at hele distansen er tilbake i 2027, men sjekk styrkeproven.no før du melder deg på.
Noen praktiske krav du bør kjenne til:
- Birken: Du må være 17 år innen utgangen av 2027, ha lisens fra Norges Cykleforbund (engangslisens til 220 kr kan kjøpes ved påmelding), ha CE-godkjent hjelm og sykle med sekk på minst 2 kg (redusert fra 3,5 kg i 2026). Racerstyre er ikke lov. Tidsgrensene er Kvarstad (44 km) kl. 16.00, Storåsen kl. 18.00 og mål kl. 20.00.
- Styrkeprøven: Du må være 17 år i løpet av året og ha lisens fra Norges Cykleforbund (engangslisens kan kjøpes ved påmelding). Ifølge rittmanualen må alle som starter i Trondheim, ha godkjent lys foran og bak fra start til mål, og det sjekkes ved start.
Selv har jeg syklet Lillehammer–Oslo, «lille Styrkeprøven». Profilen er ikke spesielt tøff. Det som tar mest på, er de mange timene du sitter på sykkelen.
Hvordan bygger rulletrening grunnlag til et terrengritt som Birken?
Rulletrening om vinteren bygger den aerobe motoren og terskelen du trenger for de lange stigningene i Birken. Det du ikke får på rulla, er teknikk på sti og grus, og det må komme ute fra våren.
Birken er bare 84 km, men stigningene gjør at du jobber nær terskel i lange perioder. Derfor er sweet spot (88–94 % av FTP) og terskel (95–105 %) de viktigste intensitetene. FTP (functional threshold power) er omtrent den høyeste effekten du klarer å holde i en time. Slik finner du din: FTP-test på rulle.
Rulla er spesielt god til dette fordi:
- Du kan holde jevn watt i 10–20 minutter uten at bakken tar slutt, slik den gjør ute.
- ERG-modus (der appen holder wattet for deg) gjør at du treffer riktig intensitet hver gang.
- Du kan trene lav tråkkfrekvens, som ligner tunge stigninger i terreng.
Vekten din betyr mye i et ritt med mye klatring. Det er watt per kilo som avgjør farten i bakkene, ikke watt alene.
Hvordan bygger rulletrening grunnlag til et langt landeveisritt som Styrkeprøven?
Til Styrkeprøven bruker du rulla til å bygge aerob kapasitet og vane med å sitte lenge, mens de virkelig lange turene må tas ute. Ingen trenger å sykle 8 timer på rulle.
Et ritt på 515 km sykles stort sett i sone 2 og 3 (55–87 % av FTP), med korte topper i bakker. Det betyr at evnen til å holde jevn tempofart i mange timer er viktigere enn en høy FTP alene. En høyere FTP hjelper likevel, fordi samme fart da koster mindre.
På rulla prioriterer du:
- Mange timer i Z2 (55–75 %), gjerne fordelt på flere økter i uka.
- Lange tempodrag i Z3 (76–87 %), som ligner fart i gruppe på flatt.
- En gradvis lengre langtur, der du også øver på å spise og drikke.
Velger du Lillehammer–Oslo eller Eidsvoll–Oslo, er kravene lavere, men prinsippene de samme.
Hvordan periodiserer jeg fra vinter til vår?
Del sesongen i tre faser: grunnlag på rulla, oppbygging med mer volum, og rittspesifikk trening ute. Birken går over to måneder senere enn Styrkeprøven, så tidslinjen er forskjøvet.
| Periode | Styrkeprøven (18.–20. juni) | Birkebeinerrittet (28. august) |
|---|---|---|
| Nov–jan | 12-ukers vinterplan på rulle | 12-ukers vinterplan på rulle |
| Feb–mars | Mer volum: lengre langturer på rulle (2,5–3,5 t), ski | Rolig volum på ski, 1–2 nøkkeløkter på rulle i uka |
| April | Over til ute: langturer ute, 1–2 intervalløkter inne | Ny runde av vinterplanen med mer volum, første turer ute |
| Mai | Lange turer ute (4–6 t), gjerne et kortere ritt | Terreng ute, terskeløkter på rulle ved dårlig vær |
| Juni | Nedtrapping siste 7–10 dager, ritt | Lange terrengturer, klatredrag ute |
| Juli–aug | – | Rittspesifikke økter, et forberedende ritt, nedtrapping |
Den 12-ukers vinterplanen passer som første fase for begge rittene. Til Birken kjører du den fra november til januar, og en ny runde med mer volum og terrengtrening fra våren, slik vi skriver i vinterplanen.
Uansett rekkefølge gjelder samme regel som i vinterplanen: hver fjerde uke er en avlastningsuke med rundt 30–40 % mindre trening.
Hvilke nøkkeløkter bør jeg gjøre før Birkebeinerrittet?
De viktigste øktene til Birken er lange drag nær terskel med lav tråkkfrekvens, og økter med gjentatte klatringer. Gjør to av disse i uka i oppbyggingsfasen, og hold resten av treningen rolig.
Alle øktene starter med 10–15 minutter oppvarming i Z1–Z2 og slutter med 5–10 minutter nedsykling.
| Økt | Innhold | Hvorfor |
|---|---|---|
| Lange klatredrag | 3 × 15 min på 88–94 % av FTP, kadens 65–75, 5 min pause | Ligner lange stigninger med tunge tråkk |
| Terskel | 4 × 10 min på 95–100 %, 4 min pause | Hever FTP |
| Over/under | 3 × 10 min vekselvis 2 min 95 % / 1 min 105–110 %, 5 min pause | Tåle rykk og bratte partier i bakken |
| Birken-simulering | 2–2,5 t Z2 med 5 × 12 min på 85–92 % hvert 20. minutt | Gjentatte klatringer med rolig sykling mellom |
| VO2maks | 5 × 4 min på 106–120 %, 4 min pause | Bratte kneiker og høyere toppkapasitet |
Over/under-økta er en variant av den i blokk 3 i vinterplanen. Flere varianter finner du i intervaller på rulle.
Det du i tillegg må gjøre ute fra mai:
- Teknikk: Sykle sti og grus jevnlig, særlig utforkjøringer.
- Sekk: Sykle noen lange turer med sekk på rundt 2 kg, slik at rygg og skuldre blir vant til den.
- Lange terrengturer: Bygg opp til 4–5 timer, gjerne på grusveier med lange stigninger.
Hvilke nøkkeløkter bør jeg gjøre før Styrkeprøven?
De viktigste øktene til Styrkeprøven er lange tempodrag og en langtur som gradvis blir lengre. Høy intensitet trengs mindre, men én hard økt i uka holder kapasiteten oppe.
| Økt | Innhold | Hvorfor |
|---|---|---|
| Lange tempodrag | 3 × 20 min på 76–85 % av FTP, 5 min pause | Ligner jevn fart i gruppe |
| Sweet spot | 2 × 30 min på 88–92 %, 5 min pause | Høyere FTP med mye tid på jobb |
| Langtur med tempo | 2,5–3,5 t Z2, siste time med 3 × 12 min Z3 | Tåle innsats når du er sliten |
| Terskel | 3 × 12 min på 95–100 %, 5 min pause | Bakkene på vei sørover |
| Gruppeøkt | 90 min gruppetur i Zwift eller MyWhoosh | Øve på å ligge på hjul og tåle fartsskift |
Gruppeturer i apper er en god og sosial måte å få variasjon på. Se Zwift, MyWhoosh eller TrainerRoad for hvilke apper som har det.
Til 515 km bør langturene ute utover våren bygges opp mot 6–8 timer, men ikke hver uke. Til Lillehammer–Oslo holder det for de fleste å ha syklet 4–5 timer noen ganger.
Før et ritt foretrekker jeg selv å ha noen ordentlige langøkter med innlagte intervaller. Det kan være noen bakkedrag underveis, eller drag på flaten.
Hvordan holder jeg ut lange turer på rulla?
Del opp økta, kjøl deg godt ned og ha noe å se på. En rolig langtur på 2–3 timer inne er mentalt tyngre enn ute, fordi du aldri ruller fritt og alltid tråkker.
Slik gjør du lange rulleturer lettere:
- Bygg gradvis. Start med 90 minutter og øk med 15–30 minutter i uka. Hold deg til rundt 3–3,5 timer som maks inne.
- Del i blokker. Tenk i 20- eller 30-minutters biter, gjerne med et kort tempodrag eller endret kadens i hver.
- Reis deg. Stå opp på pedalene 20–30 sekunder hvert 10. minutt. Det avlaster setet og gjør det lettere å sitte lenge.
- Kjøl ned. En kraftig vifte er ikke valgfritt på lange økter. Se vifte, matte og svettebeskyttelse.
- Drikk og spis som i ritt. Spis og drikk fast, for eksempel hvert 20.–30. minutt. Det er også det beste stedet å teste rittmat du skal bruke.
- Ha noe å se på. Film, serier, podkaster eller en app-løype. Mange synes gruppeturer gjør tiden kortere.
- Bruk setekrem og gode bukser. Du beveger deg mindre på rulla enn ute, så presset på setet blir mer konstant.
En smartrulle med ERG-modus er god til intervaller, men på langturer kan det være mer variert å sykle en virtuell løype med stigninger. Har du ikke rulle ennå, se beste sykkelrulle. Bor du i blokk, legg lange økter til tider der naboene tåler lyden, se sykkelrulle i leilighet: støy.
Min lengste økt på rulle er den lengste ruten i Zwift, 173 km, som tok meg 6 timer og 50 minutter. Jeg syklet den sammen med venner, så det ble både sosialt og hyggelig.
Hvordan går jeg over fra rulle til ute om våren?
Gå gradvis over, og behold én eller to rulleøkter i uka så lenge været er ustabilt. De første turene ute bør være rolige, fordi kroppen må venne seg til vind, kulde, sving og trafikk igjen.
- Første 2–3 uker: Ta helgeturen ute og intervallene inne. Intervaller ute på glatte, grusete vårveier gir dårlig kvalitet.
- Når veiene er tørre: Flytt én intervalløkt ut, gjerne i en lang, jevn bakke.
- Mai og utover: Det meste ute. Bruk rulla ved regn, mørke eller tidsnød.
Mange opplever at samme watt kjennes annerledes inne og ute. Bruk puls og opplevd anstrengelse sammen med watt de første ukene, og ta gjerne en ny FTP-test når du har vært ute en stund.
Til Birken er overgangen til terreng ekstra viktig. Start med enkle grusveier og bygg opp til stier etter hvert som snøen forsvinner. Til Styrkeprøven bør du sykle i gruppe ute flere ganger før rittet, siden det er noe annet enn gruppeturer på skjerm.
Hvordan kombinerer jeg rulle og ski før Birken og Styrkeprøven?
Bytt de rolige rulleøktene med ski, og behold de to nøkkeløktene på rulla. Det er samme prinsipp som i vinterplanen, og det passer begge rittene.
- Rolige skiturer erstatter langturer. En skitur på 2–3 timer gir god grunntrening og er mindre monoton enn rulla.
- Turrenn teller som hard økt. Går du for eksempel Birkebeinerrennet eller et annet turrenn, fjern én intervalløkt på rulla den uka.
- Ski gir lite sykkelspesifikk styrke. Hold derfor de sykkelspesifikke intervallene på rulla gjennom hele vinteren.
- Pulsen er ulik mellom idretter. Mange har høyere puls på ski enn på sykkel. Styr skiøktene etter opplevd anstrengelse eller egne pulssoner.
Til Styrkeprøven bør skiene gradvis vike for sykkel fra mars og april, når langturene på sykkel må bli lengre. Til Birken kan du bruke ski lenger utover vinteren, siden rittet går først i slutten av august.
Selv har jeg som regel 4–6 økter på rulla i en vanlig uke. Er det gode langrennsforhold i nærområdet, kan det bli én skitur i uka i tillegg.
Hvordan trapper jeg ned før rittet?
Trapp ned de siste 7–10 dagene før rittet ved å kutte mengden, men behold litt fart. Da kommer du uthvilt til start uten å miste skarpheten.
- Kutt totalt volum med rundt halvparten.
- Gjør én kort økt med 3–4 korte drag på 95–105 % av FTP noen dager før.
- Sykle rolig dagen før, 30–45 minutter.
- Ikke prøv ny mat, nye sko eller ny sittestilling rittuka.
Er rulla din eneste sykkel å trene på i rittuka, fungerer den fint også her. Sørg bare for at sykkelen er satt tilbake med riktig bakhjul og at girene er justert.
Kilder
- Birken – Birkebeinerrittet 84 km
- Birken – Birkebeinerrittet 84 km (engelsk)
- Birken – Justert vektkrav på Birken-sekken
- Styrkeprøven – forside og distanser
- Styrkeprøven – Trondheim–Oslo
- NRK: Deler av Styrkeprøven kan likevel gjennomføres (23. mai 2026)
- Styrkeprøven – Lillehammer–Oslo
- Styrkeprøven – Eidsvoll–Oslo
- Styrkeprøven – Rittmanual (lys, tidsgrenser, gruppekjøring)
- Wikipedia – Styrkeprøven (historikk og rekordtid)
- TrainerRoad – Cycling power zones explained
Vanlige spørsmål
Hvor mye må jeg trene for å klare Birkebeinerrittet?
Det finnes ikke ett fasitsvar, men du bør kunne sykle 4–5 timer i variert terreng uten å bli helt tom. 4–6 timer trening i uka gjennom vinteren, og mer utover sommeren, er et realistisk utgangspunkt for mange mosjonister. Husk tidsgrensene: Kvarstad innen kl. 16.00, Storåsen innen kl. 18.00 og mål innen kl. 20.00, ifølge arrangøren.
Hvor lang tid bruker man på Styrkeprøven Trondheim–Oslo?
Det varierer mye. De raskeste har syklet strekningen på under 13 timer, mens de fleste mosjonister bruker betydelig lenger tid. Regn ut et anslag fra din egen snittfart på lange turer, og husk at mye av rittet går på natta med påbudt lys foran og bak.
Hvor tung må sekken være i Birkebeinerrittet?
Sekken må veie minst 2 kg gjennom hele rittet, ifølge Birken. Kravet ble redusert fra 3,5 kg i 2026. Den skal inneholde jakke og bukse som tåler vind og vann, hansker med lange fingre, lue eller buff, mat, enkelt sykkelverktøy, slange og pumpe eller CO2-patron.
Kan jeg trene til Birken bare på sykkelrulle?
Du kan bygge det meste av kondisjonen på rulla, men ikke teknikken. Birkebeinerrittet går på sti og grus, så du trenger flere turer i terreng utover sommeren for å bli trygg i utforkjøringer og ujevnt underlag. Bruk rulla til grunnlag og intervaller, og terrenget til teknikk og lange turer.
Hvilken Styrkeprøven-distanse bør jeg velge som førstegangs?
Lillehammer–Oslo (176 km og 1 330 høydemeter i 2026) er et godt første mål for de fleste som har syklet en sesong. Eidsvoll–Oslo (55 km) passer for nye syklister. Trondheim–Oslo på 515 km krever flere år med erfaring fra lange turer for de fleste.